Hvorfor ringmerke fugl?
Årlig ringmerkes det ca. 250 000 ville fugler i Norge. Siden starten av norsk ringmerking i Norge i 1914 har mer enn 9 millioner fugler blitt ringmerket.
Ringmerking av ville fugler har helt siden starten av 1900-tallet vært et viktig verktøy for fugleforskerne. Når fuglene ringmerkes får de en metallring med en unik kode på foten. Dette gjør at når den gjenfinnes og rapporteres kan man få kunnskap om hvilke trekkveier våre hekkefugler bruker, viktige rasteplasser under trekk og overvintringsområder. Gjennom fangst og ringmerking samler man inn data på fuglenes alder og får derved kunnskap om andelen ungfugler og voksne i bestanden. Dette gjør at man på en relativt enkel og overordnet måte kan si noe om hvordan hekkesesongen har vært. Data fra ringmerkede fugler brukes også til å beregne levealder og innhente kunnskap om viktige dødsårsaker. Alt dette er kunnskap som er helt nødvendig for å forvalte fuglebestandene på en god måte.I Norge er det vanligst å ringmerke fugl med metallringer. I løpet av de siste 10-årene er det blitt stadig vanligere å også sette på fargeringer. Disse er av to typer; en ring med kombinasjon av tall og/eller bokstaver, samt flere små fargeringer med forskjellig farge. Bruk av slike fargeringer gjør at det er lettere å oppdage disse fuglene, noe som fører til at datamengden, og kunnskapen, øker betraktelig i forhold til vanlig ringmerking.
Hvem kan ringmerke?
Miljødirektoratet forvalter det norske lovverket rundt ringmerking. All vitenskapelig ringmerking i Norge organiseres av Ringmerkingssentralen ved Museum Stavanger. Man må gjennomgå kurs for å få lisens til å ringmerke. Ønsker du å begynne med ringmerking kan du ta kontakt med nærmeste lokalavdeling av Norsk ornitologisk forening (NOF).
INTERNASJONALT SAMARBEID
I Europa er det vitenskapelige og administrative samarbeidet for ringmerkingen organisert gjennom The European Union for Bird Ringing (EURING). Denne organisasjonen ble opprettet i 1963 og har sitt hovedsete ved Netherlands Institute of Ecology i Heteren. I 1977 opprettet EURING "The EURING Data Bank". Her lagres alle gjenfunn av fugler merket i Europa i et standard format, og mer enn 10 millioner gjenfunn er i dag registrert i databasen. Dette store gjenfunnsmaterialet stilles til disposisjon for forskere verden over.
Samarbeidet om rapportering av ringmerkede fugler er også verdensomspennende. Sender man opplysninger om gjenfunn av en ringmerket fugl til adressen som er oppført på ringen, som ofte er kortfattet, er dette tilstrekkelig for at meldingen kommer til rett ringmerkingssentral. På de fleste ringene som brukes i Norge i dag er adressen STAVANGER MUSEUM, NORWAY.
Har du funnet en ringmerket fugl?:
Opphavsrett på bilder.